Min bildekunst

Jeg maler i akryl og holder meg som oftest til det abstrakte. Inspirasjonen kan komme fra en stemning, musikk, skyformasjoner, sollyset, et blad som løsner og faller mot bakken, noe jeg leser, noe jeg hører, et blankt og ventende lerret, en gammel dør, en malerpensel, jeg inspireres av å reise, inspireres i en hobbybutikk, i en malerbutikk, på kunstutstillinger, på kafé, av å se et stilig mønster på en vegg. . .

Sannheten er at jeg lar meg inspirere av så godt som alt mulig, og stadig ser jeg noe jeg kan bruke.

På lerretet ønsker jeg å skape en stemning som gjenspeiler livet og forteller noe fra det eller om det, i stort eller mindre perspektiv. Gjennom å vise lagene, formasjonene, kontrastene, ved å bruke lyset, mørket, synliggjøre det pene og det som fungerer, eller det mindre pene og det som ikke fungerer, gjennom å understreke det blanke, det matte, vil jeg si noe om sammenhenger, om hvordan noe legges merke til, ikke bare fordi det er der, men også fordi det andre er der og framhever det, og hvordan noe dyttes i bakgrunnen fordi noe annet tar oppmerksomheten. Samtidig som alt finnes og er nødvendig i det store samspillet, slik som i livet selv, der hver brikke har sin plass, sin unike funksjon, enten vi ser det tydelig eller bare så vidt fornemmer det og undrer – er det noe der?

I mitt møte med lerretet, materialene, malingen, fargene, teknikkene, strukturmulighetene, er det komposisjonen og kunstverkets uttrykk, stemning og flyt som overtar og bestemmer retning, mens jeg går inn og ut av bildet. Inn for å kreere, hente fram, tolke, tilføre, understreke, dempe, søke kommunikasjon. Ut for å betrakte, skaffe oversikt, og tilbake igjen. I prosessen vokser lerretets særegne uttrykk fram, lag på lag, kall det gjerne en dans, der inspirasjonen fører an, og jeg beveger meg gjennom det abstrakte og konkrete i symbollek, mens  kunstens vesen fester seg bakenfor, innimellom, og i samspillet mellom alt som er. Resultatet er et maleri som er helt unikt. Kanskje minner det deg om et annet. Men når du studerer det, oppdager du at ingen andre er som dette. Ingen andre har nøyaktig dette uttrykket, denne sammensetningen, gir deg denne stemningen og følelsen når du fordyper deg i det. Kanskje fordi det speiler noe i deg selv? Kanskje fordi det formidler noe om hvem du er – unik!